Siste nytt

Facebook til glede for individet, men unyttig for et Norge i krise?

Publisert 29.03.2020

Facebook til glede for individet, men unyttig for et Norge i krise?

Sosiale medier kan være nyttig for oss som privatpersoner og gjør at vi kan holde kontakt og oppmuntre hverandre i en tid hvor det beste er at vi alle holder oss for oss selv. På den andre siden betaler Facebook verken skatt til Norge eller styres etter grunnleggende redaksjonelle prinsipper.

Vi kan selv være publisister og fortelle «hva vi tenker på». Baksiden av denne gleden er at vi kan bidra til desinformasjon ved å dele «fakta» som ikke er kvalitetssikret, noe som er helt nødvendig informasjon til en befolkning i krise. Medier i Norge som styres etter redaktørplakaten gir en trygghet for at vi får kvalitetssikrede nyheter. Du kan være uenig i politisk ståsted til en utgiver, men du vet allikevel at du kan være trygg på at de følger redaktørplakaten. Redaktøren skal etter den etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger. Det er derfor viktig å støtte opp om under redaktørstyret medier i et Norge i krise. Det gjelder både som leser og annonsør.

 

Meningspolarisering og de tradisjonelle medienes rolle versus Sosiale Medier

De tradisjonelle mediene har en sterk arv fra Habermas offentlighetsteori hvor Idealet er at man skal veie og utforske alle sider av en sak opp mot hverandre i en grundig, åpen kritisk drøftelse av tema. Dette tankesettet blir naturlig nok utfordret av en kommunikasjon som i sterkere grad fungerer etter tostegshypotesen. Denne teorien forklarer at mennesker hele tiden forholder seg til andres mening og justerer atferd og egne meninger til det som oppfattes som flertallets mening. Dette kan være selv om det ikke er det reelle flertallet som har denne meningen, men at mindretallet utrykker seg oftere og mer, slik at mange oppfatter mindretallets mening som en flertallsmening.

De tradisjonelle medier rolle som agenda settere har blitt svakere og utfordres av sosiale meder som ikke jobber etter redaksjonelle prinsipper eller redaktørplakat. Her er det mange som kan sette politisk agenda, hvor noen foregår i det offentlige digitale rom, mens andre debatter foregår i lukkende grupper blant likesinnede. En relativ stor andel av opinionsledere følger politikere fordi de blant annet vil diskutere med dem. De ønske altså toveiskommunikasjon med politiske eliter på sosiale medier. Ved at opinionsledere videreformidler i sosiale meder er det en rimelig antagelse at de er helt sentrale for flyten av kommunikasjon som skjer i sosiale meder. Det betyr at de går inn i rollen som de tradisjonelle mediene hadde monopol på tidligere. 

Sosiale har potensial til å endre vilkårene for samfunnsengasjement og politisk mobilisering ved at nye grupper slipper til, blir mobilisert og hørt. Dette kan føre til dannelse av nye eliter og maktgrupper. Et tydelig eksempel på det er Folkeaksjonen NEI til mer bompenger, som tok så mange velgere fra både Høyre og Ap at ble det tredje største partiet i Bergen med 16,7% av stemmene. Dette utfordrer makteliten og medfører til økt demokrati fra grasrota, men faren er naturlig nok at makt kan oppnås igjennom enkeltsaker og det kan utfordre demokratiet igjennom skjevfordeling. Det kan oppstå såkalt cyberbalkanisering av mediene.

 

Digital adferd, selektiv mediebruk og ekkokamre

I den digitale medievirkelighet kan det bli en fragmenter offentlighet. Teknologien i sosiale medier gjør at publikum gis mulighet til bare å bli eksponert for den medieinnholdet de er interessert i eller som algoritmene i sosiale tilrettelegger for deg basert på din adferd gjennom å like, dele, kommentere deler delta i lukkede grupper. Resultatet av dette har blitt at det i sosiale medier oppstår såkalte ekkokamre, hvor kun likesinnede snakker med hverandre og dermed undergraver demokratiet. Ekkokammertesen sier også at de politisk interessert i mindre grad blir utsatt for motforestillinger og heller bekrefter og forsterker egne standpunkter. Sett i lys av dette må det også legges vekt på effekten av taushetsspiraler som gjør at toneangivende debattanter kan synes å ha mer følgere enn det de i realiteten har. Sosiale medier vedlikeholder og institusjonaliserer eksisterende sosiale bånd, fremfor å føre fremmende sammen.

Samtidig er det en betydelig generasjonsforskjell hvor unge mennesker i mye større grad henter nyheter fra sosiale medeier enn den eldre generasjon. Det betyr at vi kan forvente at en stadig økende andel av befolkningen vil få et fragmentert nyhetsbilde. Dette kan være med på å svekke befolkningens felles forståelse av utfordringer og dermed være på å utvanne demokratiske prosesser. Det kan også se ut som unge mennesker får en negativ effekt ved mye bruk av sosiale medier, gjennom å bli mindre tillitsfulle og det er et stort spørsmål hva vil det gjøre med deres samfunnsdeltagelse? Sett opp mot den økende bruken av sosiale medier til nyhetsoppdatering kan dette bli en mulig stor fremtidig demokratisk utfordring.

Nettdebatten er i stor grad dominert av menn, spesielt innenfor økonomisk politikk og innvandring. Hvilken konsekvens dette vil få for kvinners stemme i den politiske debatten er det viktig å følge nærmere. Gruppedynamikken er også en reel fare gitt at når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om faren for terrorister og ekstreme grupperinger, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd.

Det er ikke gitt at fordi om man følger enkelte grupper eller leser spesifikk blogger ikke søker alternative synspunkter andre steder. Tesen om at man bare oppholder seg innenfor ekkokammerets vegger kan derfor synes overdramatisert. Det er blant annet dokumentert at de som leser høyreorienterte blogger også leser venstreorienterte blogger I en politisk sammenheng kan det imidlertid være en utfordring for sentrum av politikken da polariseringen kan gjøre det vanskelig for de å få oppmerksomhet. Dette kan den amerikanske valgkampen være et godt eksempel på forskning viser også at det er de politisk omstridte temaene som skaper størst grobunn for ekkokamre

 

Falske nyheter, microtargeting og bruk av dataanalyse

Microtargeting bruker forbrukerdata og demografi for å identifisere interessene til bestemte likesinnede personer og man kan oppnå klare mål og ha svært effektiv digital kommunikasjon. Microtargeting under politiske valg kan bidra til; økende villighet til å levere budskap som kan være splittende, velgerdiskriminering igjennom å ikke bruke penger på å påvirke velgere som sannsynligvis ikke vil stemme, skape mindre politisk deltagelse fordi de føler en invadering av privatlivet og en trend mot enkeltsakspolitikk.

Facebook og Google samler inn enormt mye data og det er viktig å presisere at disse selskapene ikke er kommunikasjonsselskaper. De samler brukerdata og bruker Big data, som er brukergenerte data på deres plattformer i enorme mengder for å kunne tilrettelegge for annonsesalg. Big data kan være en metode for økonomisk og politisk kontroll og målretting av reklame mot enkeltindivider. Dette muliggjør målrettet kommunikasjon både for politiske og kommersielle budskap, som et målrettet og kostnadseffektivt verktøy for den som ønsker å kjøpe betalt innhold eller reklame. Dette kan imidlertid også misbrukes for aktører med uærlige eller onde hensikter. Misbruket kan da skje igjennom at aktører velger å lage falske nyheter, som kan være å presentere en hendelse som faktisk ikke har skjedd, som en nyhet og publiseringen av dette mot definerte målgrupper.

Malin Østevik i Norsk Utenrikspolitiske institutt påpeker at kontroll på falske nyheter er svært viktig av flere årsaker. Den som publiserer kan påvirke den politiske debatten gjennom falske nyheter som handler om makt, politikk, utsatte grupper og kjente personer med stor påvirkningskraft. Redaktørstyrte media er sentral del av et demokratisk samfunn og et demokrati er tjent med folk har tillit til en fri og kritisk presse, som har rollen som vaktbikkje, som evner å se maktpersoner i kortene og som forsvarer den svake part mot misbruk av makt.  Spesielt Facebook har fått sterk kritikk for deres passive holdning til distribusjon av falske nyheter og har blitt nødt til å ta grep da mulig kan kommersielt negative effekter og brukerflukt. De har gjennom dette blitt tvunget til å ha en mye aktivere rolle i å slette falske kontoer. I Norge har vi sett VG og Dagbladet sin etablering av Faktisk.no, som en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for fakta sjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

Sosiale medier og eierskap

Sosiale medier kan ha en demokratisk effekt, men det er også et faktum at det innebærer en konsentrasjon av makt og kontrollmuligheter i hendene på få private aktører. Mange stater og aktører har tatt til orde for strengere reguleringer. I mai i fjor underskrev flere stater og IT-selskaper en erklæring om å bekjempe ekstrimstinnhold på internett og det er et ønske om at teknologiselskapene selv tar ansvar, som et virkemiddel istedenfor sensur Dette er bare et eksempel på en gryende frykt for hvilken makt som ligger i hendene på sosiale medier selskaper, hvor målsettingen i hovedsak er å sørge for profitt til eiere og andre interessenter.

Det ligge i kapitalismens natur. Det er knyttet store etiske utfordringer til det faktum at det mye av digitalt innhold produseres av brukerne og er dermed er gratis arbeidskraft for sosiale medier selskapene. Ser vi på den utvidede digitale forretningsmodellen som også inkluderer maskinvare som smarttelefoner, bærbare PC-er mm. dvs. de verktøyene som sosiale medier er avhengig av som distribusjonsplattformer som er en del av et svært komplekst nettverk i digital produksjon som er skapt av lavinntektsgrupper, slavearbeid, ubetalte arbeidere, usikker arbeidskraft og freelance arbeidere.

En annen viktig utfordring er med Facebook er deres oppkjøp av andre sosiale medier som blant annet Instagram, WhatsApp, LiveRail og Oculus Viral Reality er at makten om de sosiale medier blir svært konsentrert. Flere mener, bla.a Professor Sigur Allern ved universitet i Oslo, nå at Facebook sin posisjon har blitt for sterk og det er på tide at myndighetene går inn og mener at selskapet splittes opp. Dette på bakgrunn av både selskapets eiermakt, samt enorme kapasitet til å lagre, sette sammen og analysere personlige brukerdata og ikke minst deres manglende vilje til å ta samfunnsansvar og opptre etisk.

Personvern er et svært viktig etisk dilemma knyttet til sosiale medier. Enhver etterretningsorganisasjon ville vært i ekstase om de hadde hatt tilgang til alle den personlig data som sosiale medier selskapene sitter inne med og er vi helt sikre på at disse ikke kan bli delt, hvis det er kommersielt interessant nok. Sosiale medier selskapene er avhengig av vår tillitt for å kunne oppnå vekst, men hva vil de gjøre i en desperat økonomisk situasjon med brukerflukt til konkurrende selskaper. I Europa ha vi fått GDPR direktivet for å styrke befolkningens rettigheter i møte med de store selskapene som samler våre digitale data. Vi har tidligere bare hatt deres ord på at det ikke vil dele alle de data vi som brukere gratis har bidratt med gjennom vår digitale adferd. Habermas poengterer at det moderne konsept rundt personvern er knyttet til kapitalismens skille mellom det private og offentlige rom. Han ser på personvern som en illusjonær idelogi – pseudo personvern. Og da kan det være opportunt å stille det retoriske spørsmålet. Er sosiale medier selskapenes ord godt nok for oss?

Norsk mediebransje står nå ovenfor en historisk stor utfordring og mange medieselskaper kan slite med å overleve i tiden fremover. Dette på bakgrunn av helt nødvendig tiltak knyttet til regjeringens plan for å stoppe spredning av Korona virus. Det er derfor viktig at medieselskapene får mulighet til å bevise sin rolle både som dyktige redaksjonelle nyhetsformidlere for leserne og som en arena for å skape verdier til norske annonsører.

 

Kilder:

Allern S. (19.02.2019) Britiske parlamentarikere: Facebook oppfører seg som ’digitale gangstere’. Uniform- Nettavis for universitet i Oslo. Hentet fra: https://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2019/facebook-som-digitale-gangstere.html

Barocas, S. (2012) The Price of Precision: Voter Microtargeting and lts Potential Harms to the Democratic Process. PLEAD '12 Proceedings of the first edition workshop on Politics, elections and data Pages 31-36.  Hentet fra: https://dl.acm.org/citation.cfm?id=2389671

Deloitte (2018). Medievaneundersøkelse. Hentet fra: https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology-media-and-telecommunications/articles/medievanerundersokelsen-2018.html

Fuchs, Christian. (2017). Social Media – a critical introduction. 2. utgave. London: Sage Publications Ltd

Enjolras, Bernard, Karlsen, Rune, Steen-Johnsen, Kari og Wollebæk, Dag (2013). Liker - liker ikke. 1. utgave. Cappelen Damm AS.

Garimella K., Gionis A., Morales G. DF. and Mathioudakis M. (2018) Political Discourse on Social Media: Echo Chambers, Gatekeepers, and the Price of Bipartisanship. WWW '18 Proceedings of the 2018 World Wide Web Conference Pages 913-922. Hentet fra: http://delivery.acm.org/10.1145/3190000/3186139/p913-garimella.pdf?ip=91.199.217.134&id=3186139&acc=OPEN&key=4D4702B0C3E38B35%2E4D4702B0C3E38B35%2E4D4702B0C3E38B35%2E6D218144511F3437&__acm__=1559377133_73e8d7a298173a641688321e242590bf

Noelle-Neumann Elisabeth (1974) The Spiral of Silence a Theory of Public Opinion. Journal of Communication, Volume 24, Issue 2, June 1974, Side 43–51. Hentet fra: https://doi-org.ezproxy.library.bi.no/10.1111/j.1460-2466.1974.tb00367.x

Redaktørplakaten: https://presse.no/pfu/etiske-regler/redaktorplakaten/

Sunstein C, (23.07.2010) Hva grupper gjør med individer. Aftenposten. Hentet fra URL: https://www.aftenposten.no/meninger/i/AlqKq/Hva-grupper-gjor-med-individer

 

Østevik, M. (01.06.2019). Fake News. Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Hentet fra: https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2018/Fake-news

 

 

 

Andre nyheter
Når en leder får tårer i øynene av medarbeidernes innsats

Når en leder får tårer i øynene av medarbeidernes innsats

Mediebransjen står kanskje ovenfor noen av de største utfordringene i moderne tid og alle ansatte i HS Media jobber mer effektivt enn noen gang. Det er ikke rart jeg blir øm om hjerte.

Les mer
Flytt annonsekroner fra sosiale medier til mediehusene

Flytt annonsekroner fra sosiale medier til mediehusene

HS Media er ansvarlig for annonseinntekter til nærmere 70 magasiner og nettsteder til utgivere i Norge. Ledergruppen støtter oppfordringen til alle norske annonsører om å gjøre en ekstra vurdering av om investeringene de nå opprettholder i sosiale medier, kunne vært flyttet til norske redaktørstyrte medier.

Les mer
Forventer økt lesing av magasiner

Forventer økt lesing av magasiner

Det er flere signaler som tyder på at det blir økt lesning av magasiner i den situasjonen vi har i Norge i disse dager. Både Egmont Publishing og Aller Media har merket økt salg av magasiner fra butikk.

Les mer
Eli Skårderud og Stine Korntorp er ansatt i HS Media

Eli Skårderud og Stine Korntorp er ansatt i HS Media

På grunn av økt oppdragsmengde og vekst i 2020 har HS Media nylig ansatt Eli Skårderud og Stine Korntorp som medieselgere

Les mer